Nå som det ikke er så lenge igjen til Til Topps Mot Kreft starter var det på høy tid med en litt lengre vandring i fjellet. Den treningen jeg får tid til her i Oslo består for det meste bare av løping, og det er jo ikke helt det samme som å sluke høydemeter i den Nord-Norske fjellheimen. For å få et lite innblikk i hvordan det står til med formen pakket jeg storsekken, hoppet rett på toget etter jobb og dro til Norefjell sammen med en god venn fra folkehøgskolen.

Full fart til fjells

Jeg tok toget til Hokksund tirsdagskveld, og der sto Håkon og ventet på meg i en liten sølvfarget opel. Det var overskyet med litt regn i luften, men varmt og behagelig. Vi duret av gårde oppetter dalen. Solen, som var på tur ned, malte himmelen og skyene røde og gule. Til slutt kom vi frem til Tempelseter (910 moh) hvor vi satte fra oss bilen, slengte sekken på ryggen og vandret retning fjellet i tussemørket. Etter en kort spasertur opp i høyden kom vi oss over skoggrensen, og vi slo leir oppe på en liten kolle med utsikt over dalen og fjellene rundt oss, og fornøyde la vi oss til å sove, spente på hva som ville møte oss dagen etterpå.

Denne utsikten møtte oss etter at solen hadde varmet opp teltet såpass mye at vi måtte flykte.

Vi våknet av at det ble alt for varmt i teltet, og vi var kjappe i å komme oss ut. Solen skinte, det var nesten vindstille og utsikten var nydelig. I sør-vest kunne det skimtes et lavtrykk som var på tur inn, det var da også meldt litt regn. Heldigvis er vi mennesker vanntette så det skulle ikke by oss på noen problemer. Håkon kokte kaffe på sin magiske kaffekjele (den smaker alltid, uansett omstendighetene, veldig bra) og etter frokosten of kaffen hadde blitt satt til livs pakket vi sammen og begynte vår vandring.

Fjellmassivet Norefjell ligger fem mil øst for Hardangervidda, mellom Eggedal i vest og Hallingdal i øst. Utsikten fra noen av toppene skal på klarværsdager være ganske så spektakulære, da man i klart vær har utsyn over 40 000 km2. For å sette det i perspektiv så er det 15 000 km2 mer enn arealet til Troms fylke. Her finnes det også en liten stamme med villrein på sirka 600 vinterdyr totalt, og vi var til og med så heldig at vi fikk se en del av de!

Fjell, vann og gråvær: Norge i et nøtteskall

For det meste så loffet vi bare rundt på fjellet, trakk til oss den herlige friske luften mens vi filosoferte over livets store spørsmål. Det skyet fullstendig over utpå dagen, og det var egentlig ikke så galt, da det kan bli ganske varmt å gå når solen steker for fullt. Vi satte etterhvert kursen mot Donkelitjenn, en liten innsjø litt øst for Ranten, hvor vi prøvde fiskelykken litt og kokte oss en kjele med kaffe (selvfølgelig).

Fiskelykke var det dårlig med, men vi fikk øyet på en flokk med villrein på omtrent 30-40 dyr. Jeg har selv aldri sett villrein før, så det var jo en meget artig opplevelse. Vi beskuet de en god stund, jeg klarte å snike meg litt nærmere for å ta analoge bilder før de oppdaget mitt håpløse forsøk og satte på sprang oppover fjellsiden. Vi drakk litt mer kaffe før vi klasket sekken på ryggen og vandret videre, denne gangen med kursen mot Høgevarde DNT hytte.

Norefjell har en villreinstamme på omtrent 600 vinterdyr.

For å sluke litt høydemeter så gikk vi over Ranten ( 1419 moh) i stedet for å gå rundt den, og fikk så en liten smaksprøve av utsikten som dette fjellmassivet er så kjent for. Da vi var på toppen begynte regnværet sakte men sikkert å melde sin ankomst, så vi vandret kjapt videre nedover dalen før vi kunne sette i gang toppstøtet opp mot hytta som ligger ved et lite tjern rett under toppen på Høgevard (1459 moh). Vi kom oss opp til hytta før det verste været, og koste oss inne fremfor peisen med knallgod mat, røverhistorier fra en svunnen tid og lyden av regnet som dasket i taket. Fornøyde og mette la vi oss til å sove den kvelden.

Den siste dagen våknet vi til tåke og litt mer regn, så vi var ikke kjappe med å komme oss av gårde. Vi kokte oss kaffe (jeg lurer på hvor mye kaffe vi har drukket på denne turen) og spiste frokost før vi utnyttet et opphold i regnet til å bestige toppen til Høgevard. Utsikten var ganske begrenset av det lave skydekket, men dette skapte en trolsk stemning som etter min mening gjorde det hele mer opplevelsesrikt.

Gråvær gir terrenget litt dybde. På tur opp Høgevard (1459 moh)
På toppen av Høgevard (1459 moh)

Etter toppstøtet var det på tide å returnere til sivilisasjonen. Vi ryddet oss ut av hytta, klaska på oss sekken og vandret ned til bilen, hvor vi igjen kokte oss litt kaffe før vi kjørte avgårde og ned fra fjellet. Alt i alt en kort men meget ettertraktet tur med flotte naturopplevelser og godt selskap, og på de to dagene vi vandret ble det omtrent 30 km og litt over 1000 høydemeter. Norefjell ligger ikke langt unna Oslo, så det er lett tilgjengelig for de fleste, også med kollektivtrafikk.

Formen er på plass, så nå er det bare å glede seg til toppturbonanza i nord i sommer! 25000 høydemeter for Barnekreftforeningen, det blir bra!


1 kommentar

Håkon · 21. juni 2019 21:56

Hehe ? viktig med kaffe 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *