Artikkel om Troms Rundt skrevet av meg, publisert i Friluftsliv Nr. 3 Årgang 23.
Nå kan den leses her!

En ferd gjennom hele Troms fylke og et hav av opplevelser lå bare og ventet. Med sekken på ryggen og en liten tåre i øynene vandret jeg sakte men sikkert vestover, forbi elver som kutter seg gjennom terrenget, ned til langstrakte fjorder omkranset av bratte fjell og med skog så langt en kan se. Alt opplyst av midnattssolen.

I jula 2017 fikk min tante påvist kreft, og etter et kort sykehusopphold døde hun tidlig januar 2018. Det var ingenting vi kunne gjøre, og hjelpeløse var vi alle vitner til hennes forfall. Følelsen av å ikke kunne hjelpe de som man er glad i, er fullstendig ødeleggende. Jeg ønsket å hjelpe til, for hvert år blir det påvist over 30.000 nye tilfeller av kreft, og litt over 10.000 dør, og det blir for mange. Jeg bestemte meg for å gå gjennom alle kommunene i Troms fylke og samle inn penger til Kreftforeningen fra kommuner, bedrifter og enkeltpersoner.

MÅLET VAR 10.000

Selve turen hadde jeg gått og tenkt på lenge. Det var ingen som hadde gjort dette før. Jeg ville se mer av Troms, så hvorfor ikke kombinere dette med en innsamlingsaksjon? 10.000 kroner ble satt som mål i første omgang, med en vill drøm om å kanskje kunne samle inn over 100.000. På denne måten håpet jeg å kunne bidra med iallfall litt, og kanskje inspirere andre til å foreta seg lignende. Starten ble satt til 19. mai og planen offentliggjort; nå var det ingen vei tilbake.

TIL FJELLS: Treningen til turen foregikk for det meste på veien, men også på ski til fjells. Elveskartindan, Salangen kommune. Foto: Kent David Pedersen

CIRKA 950 KM

Månedene deretter gikk fort. Jeg lagde lister med utstyr jeg trengte og fikk ordnet spons av Forsvaret, Drytech og den lokale sportsforretningen. For å kunne samle inn penger på ferden og holde folk oppdaterte startet jeg en facebookside, og jeg forberedte meg fysisk ved å gå med tung sekk på asfalt. Depot ble planlagt, kommuner, foreninger og folk ble kontaktet. Ruten skulle gå fra Burfjord i nord-øst som ligger ved grensen til Finnmark, helt sørover mot Skaland, som ligger ved grensen til Nordland. Her måtte jeg så vende snuten nordover igjen forbi Harstad, så mot Lenvik, derifra rundt Senja og tilslutt til Karlsøy kommune som ligger nordvest for Tromsø. 24 kommuner, og cirka 950 km. Resten ble overlatt til skjebnen.

KALD START

Den 18. Mai kjørte min far meg til Burfjord i Kvænangen kommune. Våren er kort og uforutsigbar i nord, og jeg hadde ikke hellet med meg dette året. Det lå enda en del snø på fjellovergangen Kvænangsfjellet og det var kaldt og hustrig.
TO DAGER SENERE BEFANT JEG MEG PÅ NEVNT FJELLOVERGANG MED SNØVÆR, STERK VIND OG EN GROTESK BLEMME
Senere på min ferd fikk jeg høre på radioen at juni hadde vært den våteste måned i Tromsø kommune siden 1961. De fleste dagene regnet det, og helt i starten av juni falt det til og med litt snø enkelte dager. Hadde det ikke vært for at jeg hadde en poncho og litt whisky på lur (turtips!) til å varme meg med i teltet hadde jeg nok sett mørkt på det hele.

SELFIE: Snøstorm i slutten av juni på toppen av Istind, Senja. Sommeren i Troms kan være uforutsigbar. Tranøy kommune.

KLISS VÅTT

Ferden gjennom Ånderdalen nasjonalpark og over fjellet til Gryllefjord på Senja var den mest utfordrende delen av hele turen. Jeg hadde fått besøk av to gode venner for denne etappen, og den 25. juni sto vi ved porten til nasjonalparken, været var ganske rolig og behagelig. Stillheten før stormen må en si, for det var meldt et forrykende regnvær med kraftig vind, så den første dagen ved Åndervatnet lå vi værfaste, og tilbrakte det meste av tiden under en tarp. Perioder med opphold driftet sporadisk forbi, og da skyndte vi oss ned til vatnet for å fiske. Det ble noen flotte røyer som vi stekte på bålet den kvelden under den vesle tarpen vår. Da vi dagen etterpå bestemte oss for å ta oss over fjellet, hadde det regnet så mye at vannene hadde slukt store deler av stien, og de elvene vi måtte krysse hadde blitt så store at det ikke lot seg gjøre på de merkede vadeplassene. Vi måtte gå rundt vannene og finne andre steder å vade over, og med mye slit og en del saftige uttrykk så lot det seg gjøre. Hele seansen minnet mer om en svømmetur enn en vandretur. Over fjellet snødde det, og teltleiren på kvelden holdte på å blåse vekk. Vi kom oss til Gryllefjord med masse god erfaring i sekken, og ble tatt godt imot av kommunen.

LEIR: Selv om det regnet nesten hele juni viste Troms seg også fra sin beste side nå og da, og de stundene var viktige å utnytte. Tovik, Skånland kommune.

FANTASTISK NATUR

Den fineste utsikten jeg hadde, var da jeg vandret sørover langs Lyngsfjorden i Nord-Troms. Jeg var omringet av fantastisk natur, på min venstre side hadde jeg Kåfjordalpene, og på min høyre side fjorden med de mektige Lyngsalpene. Været den dagen var behagelig, med lite regn, lite vind og noen skyer som gjorde vandringen en drøm. Jeg ble invitert hjem til en familie, og vi grillet i fjæra med Lyngsalpene til utsikt. Mest ønsket jeg da å bare avbryte den urbane ekspedisjonen min og stikke til fjells, men det måtte bli en annen gang. Fjellene, nei de går ikke sin vei

220.000 KRONER

Til syvende og sist klarte jeg å skape en del oppmerksomhet rundt kreftsaken på den 52 dager lange turen min, og med over 220.000 kroner på innsamlingskontoen ønsker jeg å kalle det mer enn en suksess. Så mye godhet som jeg møtte på veien rundt omkring i fylket vitner bare til at raushet og gjestfrihet fremdeles stiller sterkt. Folk organiserte all slags arrangement til ære for turen og for å samle inn penger til Kreftforeningen. Mange sterke historier fikk jeg også høre av folk som hadde mistet sine kjære eller hatt kreft selv. Det ble en del tårevåte møter på turen. Halvparten av turen sov jeg inne, etter å ha blitt invitert av både kommuner, enkeltpersoner og bedrifter. Troms tok godt vare på meg.

SELSKAP: På Brensholmen ble jeg overrasket av min far og stemor. De hadde bestemt seg for å følge meg de siste milene på turen. Her fra leiren vår på Sommerøy, Tromsø kommune.

ET EVENTYR

Troms Rundt ble til ved å kombinere min lidenskap for friluftsliv med et brennende ønske om å gjøre noe for andre, og det hele ble planlagt og gjennomført alene, med selskap fra venner og fremmede på enkelte etapper. I bunn og grunn var det jo bare å sette den ene foten fremfor den andre. Om jeg kan gjøre det, så kan du også. Så hva blir ditt eventyr? Hva blir din gode gjerning? Som min mor bruker å si: «Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengere tid.»

ELVEBRUS: Hviledager er viktig for å gi kroppen den restitusjonen den trenger. Fordelen er at da har man god tid til å ta bilder. Elvevollelva, Storfjord kommune.

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *