Tiden den stanser for ingen, og subber jevnt og trutt som en vandrer på eventyr fremover mot nye dager, hendelser og opplevelser. At den av og til går så fort, at svetten begynner å piple frem på pannen bare for at en prøver å holde følge, det er derimot noe som ser ut til å variere og veksle en del. Selv synes jeg det er helt utrolig at det allerede har gått 1,5 år siden Troms Rundt, og at det også allerede er et halvt år siden Til Topps Mot Kreft ble startet.

Student

Det sist halvåret har blitt tilbrakt med studier og studentliv, og de forpliktelsene som dette medfører. Lite tid har jeg hatt til overs for noe annet enn det, men nå som eksamen i anatomi og fysiologi har blitt overstått og forlatt i 2019, kan jeg begynne å fokusere på årets store eventyr, nemlig Øyriket På Langs! Planleggingen har starter sånn smått, og med dagens rute og plan, inkludert hviledager og alt det der, ser det ut til at turen kommer til å ta cirka 31 døgn, fra Røst og helt til Andenes. En sålenge planlegger jeg også å starte den 1. Juli.

Foreløpig rute, inkluderer ikke planlagte fjelloverganger

«Slik e livet»

Å planlegge en slik tur, der jeg håper å kunne kontakte både kommuner, bedrifter og foreninger på forhånd og forhåpentlig skape litt engasjement før jeg kommer tassende selv, er veldig vanskelig og usikkert. Været i nord er jo som de fleste vet meget uforutsigbart, og før en vet ordet av det så ligger man der i teltet sitt på nordsiden av Lofoten, med nordavind som blåser både sokker og sko langt til fjells, frustrasjon målbart i både liter og grader celsius. Og så, etter en har brukt halve dagen på å finne sokker og sko i uværet, blir det vindstille, skyene bryter opp og solens varme kan atter kjennes på de forblåste og kalde kinnene, og en tåre av glede renner langsomt fra øynene mens all frustrasjon er glemt og gleden over å være i nord blant flotte fjell, fjord og folk tar fullstendig over. «Slik e livet.» pleide min oldefar alltid å si, og han har rett. Slik er livet, og det er nydelig det.

Flott utsikt fra Senja, et annet øyrike hvor jeg allerede har vært. Måtte det bli like fint!

At Lofoten og Vesterålen kommer til å bli en utfordring er jeg allerede sikker på. Som ruten er lagt opp nå er det mye lengre avstander hvor det ikke er noe særlig med butikker, og en del av turen kommer til å foregå til fjells. Dette gir større krav til planlegging, noe som jeg har startet tidlig med. Men, utfordringer de liker jeg. De får en til å føle seg levende, og det er når det går en mest imot at en innser hvor bra en egentlig har hatt det.

Livet er bare slik, det er ikke alltid det går oppover. Men som med tiden, så vil den alltid gå fremover. Hånd i hånd tusler Livet og Tiden sakte men sikkert mot nye dager, opplevelser og hendelser. Mot tårer av glede, men også av sorg. Og det er jo nettopp dette som gjør oss til mennesker, og at vi kan signalisere til hverandre hvordan vi har det, sånn at vi kan ta vare på hverandre. For det viktigste en har til slutt er jo hverandre.

Så gråt dine tårer, og bær de stolt. De forteller hvem du er, og folk vil like deg for det. Ta hånd om de som står deg nært, og de vil ta hånd om deg.

Inntil videre så planlegger jeg videre, og mer informasjon vil sakte men sikkert dukke opp på siden min. Vi sees!

Fremover

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *